Såkalte P-hus-skader florerer. Men bilen din kan beskyttes.

ENKELT: Det tar ca. 15 sekunder å få på plass en Doordefender. Det kan være vel anvendt tid noen ganger. Foto: Geir Svardal

Såkalte P-hus-skader florerer. Men bilen din kan beskyttes.

En måte å beskytte bilen din mot andres bildører og handlevogner, er å parkere slik at risikoen minimaliseres.

Men stadig oftere møter vi stappfulle parkeringshus og parkeringsplasser ved storsentre, og stadig oftere opplever folk at noen har laget en såkalt parkeringsbulk i bildøra, eller for den saks skyld skrapet opp en skjerm eller en støtfanger.

Og det verste er at de fleste stikker av fra sitt ansvar, slik at du selv må bekoste reparasjonen. Noe som gjerne blir dyrt. Men kanskje ikke så dyrt som du tror, om du kan benytte deg av den såkalte smart repair-metoden til å få rettet opp småbulker og fikset mindre lakkskader.

Men hva kan du gjøre, om det ikke er mulig å parkere i trygg avstand fra andre biler?

Da må du selv aktivt beskytte bilen din, i den grad det går an. Bilprodusentene, som tidligere var mye flinkere til å lage skikkelige støtdempere og beskyttelseslister langs dører, har igjen begynt å tenke på dette. Ford, for eksempel, lanserer i år en såkalt “Dørkantbeskytter” på Focus.

Ellers finnes det en del billige gummilister til salgs hos bilrekvisitaen, men det sier seg selv at det er begrenset hvor stor nytte slike smålister kan gjøre for seg.

Legger du ned en del mer penger i et beskyttelsessystem, kan du kjøpe større magnetlister som i langt bedre grad sørger for at du unngår parkeringsskader.

Doordefender er nytt på det norske markedet. Magneter fester fenderne kjapt til bilen, langs for- og bakdørene, og importør Håvard Hollerud i Dacara garanterer at magnetene ikke vil skade rene overflater.

-Du setter to par med doordefendere på bilen i løpet av 30 sekunder. Det er vel investert tid for å bevare bilen din hel og uten skader mens du står parkert.

Prisen for to par er 1299 kroner, noe som kanskje kan virke som en stiv pris. Men summen er lavere enn hva en eneste bulk koster å fikse – selv med bruk av smart repair. Og en antityverikabel sørger for at ingen stjeler dørfenderne.

Hentet fra: dagbladet.no

Alv Andreas Dahl

Norske oljearbeidere på lønnstoppen i verden

Har en snittlønn som ligger 125 prosent over verdensgjennomsnittet.

Det viser en ny lønnsundersøkelsen utført av Oil and Gas Job Search og Hays Oil and Gas.

Rapporten viser at Norgesbaserte olje- og gassarbeidere blir betalt noen av de høyeste lønningene i verden, med en snittlønn på 1,07 millioner kroner pr. år.

Det er 125 prosent høyere enn gjennomsnittet på verdensbasis, som ligger på 475 000 kroner.

Undersøkelsen kommer bare få uker etter at pensjonskrav fra olje- og gassarbeiderne endte i trusler om lockout fra arbeidsgivere som endte med at regjeringen satte foten ned med tvungen lønnsnemd.

Varsler mer konflikt

Olje- og gassarbeiderne har allerede varslet om nye streiker. Om mindre enn en måned skal funksjonærene på plattformene og på land i lønnsforhandlinger. Her er harmonisering av lønnssystemer, ikke pensjon, det største stridsspørsmålet.

- Det skal mye til før vi klarer å unngå en konflikt her, sa en forbannet forbundsleder for LO-forbundet Industri Energi Leif Sande, etter at den tvungne lønnsnemden var et fakta.

- Dette slaget er ikke over.

Forbundsleder Hilde-Marit Rysst i fagforbundet SAFE sier at de høye lønningene henger sammen med at offshorearbeidere jobber mye overtid.

Jobber mye overtid

- Arbeidsdagene er på mellom 12 til 16 timer. Siden bemanningen er lav og det ikke ansettes nok folk blir det utbetalt mye overtid, sier Rysst til Aftenposten.no.

Grunnlønnen til oljearbeiderne er i dag på 585.000 kroner ifølge Rysst.

- Dette er jo en ganske god lønn?

- Norsk sokkel er også den mest lønnsomme fordi soklene har høyere oppetid på grunn av at mannskapet er bedre. Det må man betale litt for.

Får mye tillegg

Arbeidsgiverorganisasjonen Oljeindustriens Landsforening er overrasket over at tallet ligger så høyt.

- Lønnskostnadene i Norge ligger 50 til 60 prosent over OECD-landene og offshoreindustrien ligger over det igjen. Derfor er det naturlig at lønnen ligger høyt, men at den ligger så mye over er overraskende, sier direktør for arbeidsliv i OLF; Jan Hodneland.

- Vi har regnet på at lønnen ligger rett under millionen for vanlieg arbeidere. Det er nok en del ingeniørstillinger og spesialiststillinger som er tatt med her, som drar snittet noe opp.

Hodneland sier at oljeplattformarbeidere ikke jobber unormalt mye overtid, men at de får mye tillegg, for eksempel dersom de er nødt til å jobbe en dag ekstra på plattformen. I tillegg kommer skiftgodtgjørelser og andre godtgjørelser.

Får betalt 24/7

- I tillegg får de timebetalt for 24 timer i døgnet dersom de jobber mer enn 14 dager i strekk. Dette trekker lønnskostnadene opp, sier han.

For importert arbeidskraft er snittlønnen 740 000 kroner, som er sammenlignet med de andre 52 landene i undersøkelsen.

Over 14 000 deltakere fra 53 land var med i undersøkelsen, som oppgir fakta om gjennomsnittlig lønn, dagssatser og frynsegoder for 20 spesifikke industridisipliner.

Hentet fra: aftenposten.no

Alv Andreas Dahl

Tilbake på sommerleir

 Glede:  Det er mye glede og latter på AUFs sommerleire. Her ser vi (f.v.) Balraj Singh, Lars Henrik Øberg, Oda Arntzen, Iris Moseng Sandholt, Pia Rolien og Kristine Sverdrup. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetDenne uken har Akershus AUF samlet 70 medlemmer til sommerleir i Drammen. Flere av deltakere var på Utøya i fjor. Leder i Akershus AUF, Elin L’Estrange, var blant dem som klarte å svømme i land, mens gjerningsmannen skøt og drepte 69 mennesker.

- Vi ønsket å gjøre et helhjertet forsøk på å lage sommerleir for medlemmene våre. Vi har fått inn dyktige innledere, og skal ha masse forskjellige aktiviteter, både politiske og sosiale, sier hun.

På programmet står innlegg fra blant andre kulturminister Anniken Huitfeldt, AUF-leder Eskil Pedersen og forfatter Frode Grytten.

Gikk etter magefølelsen

- Med alt fokuset som har vært på rettsaken den siste tiden, håper jeg vi klarer å vise verden at det går bedre med AUF, sier hun.

- Ja, det har vært rettsak, og ja, det er minnesmarkeringer på søndag, men for mange av oss er dette det viktigste som skjer denne uken, sier hun.

Medieoppmerksomheten rundt leiren har vært enorm.

- Jeg har jo blitt vant til flere henvendelser enn vanlig det siste året, men før denne leiren har det vært helt overveldende. Det har nok noe med tidspunktet for leiren, tror L’Estrange.

Etter flere runder på om det skulle bli leir eller ikke, ble det bestemt at den skulle legges til samme tidspunkt som AUFs sommerleir pleier å være.

- Vi bestemte oss ikke før i begynnelsen av mai. Først og fremst måtte vi finne ut av om folk ønsket det. Vi gikk mye etter magefølelsen, og når så mange som 70 mennesker melder seg på er det et utrykk for at sommerleiren er ønsket. For min del er det ingenting jeg heller vil bruke en uke av sommeren på enn AUF-leir, sier hun.

- På grunn av minnesmarkeringene på søndag, som mange her skal delta på, tenkte vi at det var fint å få fire dager leirfølelse først, fortsetter hun.

Selv har hun vært litt stressa før leiren.

- Bare arrangementsstressa altså. Bekymret for at ikke alt skal være på plass. Nå som vi er i gang syns jeg det er deilig å være tilbake på leir, og jeg syns det viser at vi har kommet et langt steg fremover, sier L?Estrange.

Hun har ikke inntrykk av at noen av leirdeltakerne er bekymret.

- Vi har fått noen telefoner fra bekymrede foreldre som vil forsikre seg om at arrangementet er rusfritt, men det er det eneste, sier hun.

- Skal redde verden

Balraj Singh og Nils August Rud Grønning er begge nyvalgte lokallagsledere i henholdsvis Drøbak og Asker, og er begge på AUF-leir for første gang.

- Jeg gleder meg veldig til å lære av dyktige folk, og bli kjent med masse nye mennesker, sier Singh.

- Man blir enda mer engasjert av å være på leir. Dessuten har vi jo en verden å redde sier Rud Grønning.

- Vi kommer hit for å treffe venner og være med folk, sier Johannes Dalen Giske, som var på Utøya i fjor. Han var aldri i tvil om at han skulle delta.

- Jeg har vært på leir siden 2006, det ville vært helt utenkelig at jeg ikke skulle vært med i år, sier han.

Hentet fra: dagbladet.no

Alv Andreas Dahl

Biskop tilbyr romfolket sin hageplass

Biskop Jørgensen er overrasket over kommunens "manglende vilje til å finne mer konstruktive løsninger slik andre kommuner har gjort".

Tor B. Jørgensen tilbyr romfolket å slå seg ned i bispegårdens hage etter de ble kastet ut av Renåsen.

Onsdag kveld ga fungerende ordfører i Bodø, Tom Cato Karlsen (Frp), romfolket beskjed om at de måtte forlate området i Gråholten hvor de har campert de siste dagene, skriver Avisa Nordland.

Da hadde de blitt bedt om å forlate Rensåsen som var tilgriset.

- Kanskje biskopen har et husvære til dem. Han har gått høyt ut i mediene og sagt hva vi bør gjøre, sa varaordfører Tom Cato Karlsen (Frp) til Avisa Nordland tirsdag.

Og det hadde han.

Telt i bispegården
I et skriv til AN torsdag formiddag – to timer før romfolket skal ha forlatt Gråholten – tilbyr biskop Tor B. Jørgensen bispegården som oppholdssted.

- Dersom det ikke finnes andre løsninger i løpet av morgentimene, vil den aktuelle familien tilbys plass til sine telt i bispegårdens hage i et begrenset tidsrom, skriver biskopen til AN.

Utfordringer
Han er overrasket over kommunens “manglende vilje til å finne mer konstruktive løsninger slik andre kommuner har gjort, gjerne i et samvirke mellom kommune og frivillige organisasjoner”.

- Erfaringer med en mer nyansert holdning denne sommeren, ville kunne danne et viktig grunnlag for den videre debatten både i byen og på landsbasis. Vi trenger en realistisk og human diskusjon om vårt samfunns mer langsiktige måte å møte de utfordringene romfolkets situasjon representerer i dagens «åpne» Europa – hvor også Bodø er en del, skriver biskopen.

Hentet fra: nettavisen.no

Alv Andreas Dahl

Aldri før har så mange søkt høyere utdanning

ØKNING: Nesten 5000 flere kvalifiserte søkere har søkt om studieplass i år enn i fjor.</p>
<p>Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet(Dagbladet): Nå har alle fått svar på om de kom inn på det de ønsket eller ikke via Samordna opptak.

Samordna opptak har sendt tilbud til 79 404 personer som har søkt på høyere utdanning. Det er en økning på 6,6 prosent fra i fjor, noe som vil si at 4.900 flere har fått tilbud om studieplass. Det er rekord i Norge.

Rundt 60 prosent får begynne på sitt førstevalg i august. Det har med andre ord vært en økning i antallet kvalifiserte søkere. Totalt var det 115 000 som prøvde lykken.

Helsefag er det klart mest populære med over 43 000 søkere. 26 000 hadde helsefag som førstevalg, men det er bare beregnet 9600 studieplasser.

Mange om beinet

Også de som har søkt økonomi, administrasjon og ledelse må sloss med nebb og klør. 30 600 søkere på 5000 studieplasser gjør at mange ikke får ønsket sitt oppfylt. 14 000 av søkerne hadde dette som førstevalg.

Det har lenge vært stort behov for lærere og førskolelærere i Norge. I år er økningen størst for førskolelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. Til lærerutdanningene samlet er det gitt studietilbud til 722 flere søkere enn i fjor. Dette er en økning på 9 prosent.

- Det er gledelig at vi får stadig flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningene. Det er tydelig at rekrutteringskampanjene som Kunnskapsdepartementet finansierer bidrar til denne økningen, skriver kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding.

Flere ingeniører

Det er gitt rekordmange tilbud om studieplass ved realfaglige og teknologiske studier. Til bachelorutdanningene i ingeniørfag, er det sendt ut 14 prosent flere tilbud om studieplass i år enn i fjor.

- I årene framover vil Norge trenge mange nye kompetente realfags- og teknologikandidater. Det er derfor gledelig at disse utdanningene opplever vekst i både søkning og opptak. Bachelorprogrammet i ingeniørfag hadde for eksempel 25 prosent flere søkere sammenliknet med i fjor og opptakstallet viser at svært mange av disse er kvalifiserte. Årets opptak bekrefter at regjeringens langsiktige arbeid med å styrke rekrutteringen til disse fagene gir resultater, mener Halvorsen.

Hvis du ikke kom inn på det du ønsket og nå står uten studieplass, fortvil ikke. Når Restetorget åpner 20. juli kl. 09.00 er det ledige studieplasser ved 417 ulike studier fordelt på 30 læresteder.

Hentet fra: dagbladet.no

Alv Andreas Dahl

Dette er Fränk Schlecks forklaring på dopingprøven

VENTER PÅ SVAR: Frank Schleck har levert en B-prøve og venter på svar. Foto: EPA/YORICK JANSENS  EPA/YORICK JANSENS(Dagbladet): RadioShack-rytter Fränk Schleck ble kastet ut av Tour de France i går kveld etter at han testet positivt på en prøve 14. juli i år.

Nå forteller han hvordan han opplevde dramaet i går kveld:

- Dagen startet bra. Vi hadde trening og forberedte oss til den store etappen (16. etappe, kongeetappe). Min familie var her, og alt var perfekt fram til klokka 18.40. Da fikk jeg beskjeden. En kvinne kom inn mens jeg fikk massasje. Hun fortalte at jeg hadde levert en unormal prøve 14. juli, sier Schleck i intervju med en TV-kanal fra Luxembourg ifølge danske B.T.

Rittarrangøren kunne ikke kaste Schleck ut av touren som følge av dopingprøven, men laget bestemte at Schleck skulle trekke seg.

- Jeg kjenner ikke det vanndrivende stoffet, og en lege måtte se nærmere på hva det faktisk var. Nå venter vi. Jeg har naturligvis levert en B-prøve. Hvis den er unormal, vil jeg anmelde for forgiftning, sier Schleck.

RadioShack-rytterens tester viste stoffet Xipamide.

- Angående Xipamide kan laget fastslå: Det er et produkt som ikke er til stede i noen medisin laget har til rådighet, skrev RadioShack i en pressemeldig i går.

- Årsaken til at stoffet er funnet i Schlecks urinprøve er ikke kjent. Derfor er det ikke mulig for laget å forklare funnene på nåværende tidspunkt.

Hentet fra: dagbladet.no

Alv Andreas Dahl

2012: Rekordår for Riksantikvarens fredningsliste

Riksantikvaren setter rekord i fredninger i 2012. Alt fra sykehus, villaer, kanoner og kystfort til en grendeskole, en treskofabrikk og en fangeleir fra krigen, skal fredes.

Norge satte rekord i vedtatte fredninger allerede i fjor. I år blir Riksantikvarens fredningsliste større enn noen gang. Det har vært en skjevhet i hva som har vært fredet, derfor er blant annet kystkulturen sterkt representert, sier leder for kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren Dagfinn Claudius.

- Fylkene i nord har vært underrepresentert. Det samme har kystkulturen. Og krigsminner, spesielt fra siste verdenskrig, sier Claudius.

Mens kysten og Nord-Norge har vært underrrepresentert er mange av  Norges rike bondegårder tidligere fredet, sier Claudius.

- Storgårder er et eksempel på en godt representert gruppe blant kulturminner som er fredet tidligere.

Kulturminner langs kysten

Av kystkultur som blir fredet i løpet av 2012,  er blant annet Møvik fort, et kystfort fra okkupasjonstiden i Kristiansand,  Vardøhus festning og  hurtigruteskipet M/S Nordstjernen. Av nordnorske kulturminner kan nevnes Vesttana internat i Finnmark og Viken gård i Bardu i Troms. I fjor ble blant annet  Bodø sentrums eldste bygning, Salten museum fra 1904 og to representanter for nordnorske kystgårder, Rørvik i Tysfjord i Lofoten og Bratrein på Karlsøy i Troms.

I  år er også hele 42 sykehus eller andre helseforetak blitt helt eller delvis fredet.

- Vi har gående et stort prosjekt som dreier seg om fredning av statlige eiendommer, som for eksempel sykehus, sier Claudius.

- Betyr de mange fredningene at det har vært bevart for lite tidligere?

- Det har som sagt vært en skjevhet. Blant annet har krigsminner vært underrepresentert. Noe av problemet tidligere er at det har vært meldt på så mange fredningssaker at det har vært for dårlig fremdrift. Det er dels fylkeskommunene som har ansvaret, men også Riksantikvaren. Noe av bakgrunnen med å forsere arbeidet med fredningen er å få fortgang i gamle saker.

- M/F Bilfergen står på fredningslisten for 2012, hvorfor det?

- Dette er en del av kystkultursatsingen. Fartøyvern ses på som viktig i den sammenheng.

- Er det noen områder som fremdeles er forsømt?

- Når det gjelder kystkultur er det mye som står igjen. Når det gjelder siste verdenskrig er det kulturminner som kan være negativt belastet og derfor står i fare for å bli neglisjert eller glemt , for eksempel fangeleire for utenlandske krigsfanger i Norge.

Hentet fra: aftenposten.no

Alv Andreas Dahl

Historiens raskeste mann

Tidligere i karrieren mener historiens raskeste mann at han løp like bra selv om han sov lite på natten. Slik er det ikke lenger.

– Før kunne jeg holde meg våken hele natten og deretter gå ut og løpe, men det er ikke slik lenger. Du trenger nok hvile, og for meg er det greit å lære dette, sier Usain Bolt i et intervju med AP.

Bolt står ikke på startstreken i det NRK-sendte Diamond League-stevnet i Eugene lørdag kveld. Verdens raskeste er i stedet i Europa for å løpe flere konkurranser.

Video: Se stevnet her fra kl. 20.30 lørdag kveld

Hentet fra: www.nrk.no

Alv Andreas Dahl